Det er noe med å være en voksen kvinne

Har fortsatt ikke full oversikt. Men jeg jobber med saken.

Foto: Solveig Løvseth

Det er noe med å være en voksen kvinne som jeg ikke helt var forberedt på.

Jeg trodde nok, et sted der bak, at jeg skulle bli litt mer… ferdig.

Mer ryddig.
Mer strukturert.
Mer sånn som folk som har kontroll ser ut til å være.

At jeg skulle stå der en dag og tenke:
Der ja. Nå er jeg på plass.

Men det har liksom ikke skjedd.

Her om dagen sto jeg og lette etter brillene mine.
Jeg gikk fra rom til rom. Litt mer målrettet etter hvert.

Såpass at jeg begynte å lure på om jeg hadde lagt dem et helt spesielt sted.

Helt til jeg gikk forbi et speil.

Og der sto jeg.
Med brillene godt plassert oppe på hodet.

Da tenkte jeg:
Ja vel. Da er vi der.

Og så lo jeg litt.

For dette hadde jeg jo aldri sett for meg da jeg var 25.

Men her er vi.

I stedet sitter jeg her med:

• mange tanker

• enda flere ideer

• noen gode planer

• og en stadig tilbakevendende følelse av at jeg er midt i noe

Ikke ferdig.
Bare midt i.

Og det er jo egentlig litt fint.

For det betyr at det fortsatt er noe igjen.
Noe å lære.
Noe å prøve.
Noe å le litt av.

Jeg kan fremdeles få nye ideer en helt vanlig onsdag.
Begynne på noe jeg ikke kan.
Tenke at “dette kan jo bli bra” – uten å vite helt hvordan.

Og kanskje er det akkurat dette som er greia.

At vi ikke blir ferdige.

At livet ikke er en strek vi krysser og så er vi der.

Men noe vi står i.
Går i.
Roter litt i.

Med erfaring i ryggen og kaffe i koppen.

Og en liten stemme som fortsatt sier:
Hva om…?

Det er noe med å være en voksen kvinne.

Vi vet mer.
Vi lar oss ikke styre like mye av hva andre mener.
Og vi tør – kanskje – litt mer enn før.

Selv om vi ikke alltid har full oversikt.

Kanskje særlig da.