Når noen lar deg få skinne

Godt nytt år, med nye funderinger, fra meg til deg!

Jeg håper du har sånne mennesker i livet ditt.

Du vet – de som ikke trenger å stå i sentrum hele tiden. De som har storhet nok i seg til å lene seg litt tilbake, smile – og gi deg plass.
De som lar deg få være den som forteller.
Den som er morsom.
Den som er interessant.
Den som får rom.

Det er en helt egen følelse å sitte sammen med et sånt menneske.
Du merker det i måten de ser på deg på.
I måten de lytter på.
I måten de ikke bare venter på sin tur til å snakke, men virkelig er med i det du deler.

Og plutselig oppdager du noe rart:
Du vokser litt.
Du blir tryggere.
Du kjenner deg både verdt å høre på og verdt å være sammen med.

Det er ikke fordi du plutselig ble mer spennende enn før.
Det er fordi noen ga deg rom til å være deg.

Jeg har møtt mange sånne mennesker i livet mitt. Og jeg kjenner en dyp takknemlighet for dem. De som ikke må vinne samtalen. De som ikke alltid trenger å være klokest, morsomst, sterkest eller mest imponerende. De som kan stå litt i skyggen uten å forsvinne – og nettopp derfor blir så store.

For kanskje handler det om trygghet.
Kanskje handler det om raushet.
Kanskje handler det rett og slett om kjærlighet til mennesker.

Den gode samtalen

Og så...
kommer den lille påminnelsen til slutt. Den som treffer litt i magen – på en god måte.

For hvis jeg liker å møte sånne mennesker,
hvis jeg kjenner at de betyr noe for meg,
hvis jeg kjenner at jeg blomstrer litt i nærheten av dem…

…så er det jo et spørsmål som lister seg inn:

Når er jeg den personen for andre?

Ikke alltid. Ikke hele tiden. Ingen klarer det.
Men kanskje litt oftere enn før.
Kanskje litt mer bevisst.
Kanskje litt mer tilstede.

Jeg håper du har slike mennesker i livet ditt.
Og jeg håper – av og til – at jeg kan få være én av dem.