Apoteket – og det lille smilet som forsvant

Et lite smil kan gjøre stor forskjell – også på apoteket. Eirin undrer seg.

Jeg har tenkt litt. Det gjør jeg jo stadig, men akkurat nå: på apotek. Eller rettere sagt, etter et apotekbesøk.

Det slo meg, der jeg stod i køen, at det å handle på apotek har forandret seg. Ikke nødvendigvis selve medisinen eller kremene – de ser stort sett ut som før. Men stemningen.

For noen år siden var det alltid en dame bak disken som smilte litt forsiktig, kanskje tilbød en brosjyre om tørr hud, eller spurte hvordan det gikk. I dag… vel, det hender jeg føler meg som en pakke Ibux som har blitt lagt i feil hylle. Oversett.

Ikke misforstå: det er mange flinke folk på apotek. Virkelig. Men noen ganger er det som om de har glemt at det bak resepten står et menneske som kanskje er litt småbekymret, eller som bare trenger en vennlig «hei».

Og det rare er, det gjelder ikke bare ett sted. Jeg har opplevd det både hos Apotek 1, Vitusapotek og Boots. Så det er nok ikke kjedenes filosofi det skorter på. Alle sier de vil gi oss trygghet, helse og velvære. Kanskje det bare handler om tid. Om stress.

Men jeg undrer meg: Hvor ble det av det lille smilet? Den lille samtalen mens du venter på at resepten behandles? Kanskje vi som kunder også må tørre å ta initiativ – møte blikket bak disken og si: «Du, det ser ut som du har en travel dag?»

For bak både disk og resept er vi vel bare folk, alle sammen. Kanskje er det det vi må minne hverandre om, midt i alt som skal gå fort og riktig.