Å gå sammen

Takk for livsvandringen sammen, Irene

Noen går ved siden av oss lenge.

Så lenge at vi nesten tror det er sånn livet er.

To par sko. To rytmer som finner hverandre.

Små pauser. Et blikk. Et skal vi gå litt til?

Så, en dag, er det bare ett spor igjen i stien.

Å miste et livsvitne er å miste den som visste hvordan det var

før, under og etter.

Den som bar historiene sammen med deg.

Som husket det du selv hadde glemt –

og som lo på de riktige stedene.

Vi gikk mange veier sammen, Irene.

Og nå går jeg videre alene.

Ikke fordi jeg vil.

Men fordi livet fortsatt går.

Jeg bærer deg med meg.

I stegene. I pausene.

I alt vi aldri rakk å si –

og i alt vi slapp å forklare.